Onsdag var det duket for årets Totenslager, Den 14 i rekken.
Selv om det begynte å regne så gjorde det ikke noe, for publikum de så ut som de koste seg allikevel.
Det ble en koselig stemning i bakgården på Fauno.Det så ut som de fleste kjente hverandre i kveld. Scene og sal er av det intime slaget.
Vi skulle få se en hyllest til Gjøvik lyn og en del musikk nr som blei en del av grunn muren i showet.
Kvelden startet med en norsk versjon av «In my dreams», om skrevet for anledningen. Alle var med i dette nummeret. Det ble noen tekniske utfordringer men ikke større en att publikum klarte å følge med.
Det er en erfaren gjeng vi har med å gjøre her. Det synes både på innlevelse å på musikalske nummerene. Alle revyer med respekt for seg selv sparker både opp og ned, til venstre og høyre. Det var også tilfelle her.
Ett av fellesnummerene som folk lo mest av var da en høyttaler informerer om at Kulturrådet og Gjøvik kommune har gitt tung finansiell støtte til performancen, så inn på scena kom de fire utøverne. Ikledd et kostyme som skal forestille en dypt indignert blomsterpotte.
«Blomsterpotta» framførte en sang om den velkjente blomster-debatter i Gjøvik kommune: Potta i Hunnsvegen, Kommunebedet fullt av ugrass, slappe stemorsblomster m.m
Hans Esben Gihle må nevnes med navn da han hadde flere figurer i løpet av kvelden som publikum dro kjensel på. Gihle er nok best når han får fritt spille rom, å det fikk han i kveld. Han hadde en kort monolog om Pride, den var ikke for lang å ikke for utbroderende. Akkurat passe. Etter det sang han Gran Prix-låta «Rise like a Phoenix». Det er lett å glemme att Gihle er en svært god sanger når han står på scena med dame klær eller løs tenne på tørk, Dette var en veldig god fremføring .
Gjøvik lyn har gjort det bra i det siste, og det er noe gjengen i totenslagere har fått med seg. De ønsket å hylle Gjøvik-Lyns cuphelter fra 1962 med en egenkomponert sang som Marianne Steinsrud fikk æren av å fremføre . fremragende ! En av Undertegnede sine favoritter.
Den rød tråde i gjennom forestillingen var «krenkepolitiet», spilt av Mari Cathrine Brostuen Hagen. Her figurerer hun en slags sleivspark til kanselleringskultur og lett-krenkethet i samfunnet.
jeg er litt usikker på om denne sketsjen var nødvendig. Men Jeg skjønner hvor de vil.
Det er så mye bra å ta tak i att jeg velger å legge det lille som man kan sette fingeren på til side.
For Å oppsummere: .
Anbefaler jeg dette showet? Absolutt ! Det er ett show med gode skuespillere på scena. Mange gode nummere som du helt klart vil le av. Jeg humret meg igjennom hele forestillingen.
Du burde helt klart kjøpe deg en billett og se showet , du vil ikke angre !!
Comments